|
En historie om Honda
VFR 750 / 800
© 2003, Knut Ivar Robertsen.
Ja, jeg har kjørt sykkel. Ja, jeg følger
nøye med på motorsykkelracing. Da skulle det bare mangle at jeg ikke kunne spre
litt av mine
drømmer og tanker om dette eksotiske, lekre kjøretøyet som
fortryller en stakkars gutt sitt hjerte så masse.
Denne siden er i sin helhet om
Honda's nå etter hvert klassiske V4-motor og da med tyngde på Honda VFR både som
gatesykkel
og innen racing. Dersom jeg skulle skrive alt som opptok meg innen MC
og MC-racing, ville dette resultere i at jeg antakelig
måtte ansette meg selv på
heltidsbasis for å fullføre dette prosjektet. Derfor har jeg begrenset innholdet
til det du ser her.
For min del startet hele motorsykkeldilla
(i grunnen alt motorisert) lenge før skolepliktig alder.
Ettersom jeg er den
yngste av fire med to eldre brødre, måtte det gå som det gikk. Når man alt som
4-åring i det herrens år 1976
hører at Kawasaki Z 900 er tøffest, ja da henger
sånt med opp i voksen alder.
At det fløt rundt med bil- og MC-blader/brosjyrer
på alle gutterom i huset, gjorde ikke saken noe bedre.
Kjørte opp til sykkel i
-92 og kjøpte meg sykkel året etter. Da kjøpte jeg en -87 modell Honda VFR 750 F
for 32 laken
(like før MC-boomen og priser skrudd opp i skyene). Året etter fikk
den en utvendig oppussing i form av ny, lekker lakk
og originale merker på all
plasten. Denne sykkelen ga meg mange år med både gleder og sorger.
Gleder i form
av mange herlige stunder på veien i både høy og lav fart, samt sorger i form av
pengebruk.
Der er nemlig ikke til å komme forbi at å holde sykkel i et
avgiftskåt land som det vi bor i, nødvendigvis medfører en del
pengebruk.
VFR 750 F 1986 - 1989 (RC 24)
Honda VFR 750 F ble da den første gang ble
lansert, trykket til brystet av lyriske MC-journalister verden over.
Kombinasjonen av lettkjørthet, herlig kraft fra en momentsterk V4 og gode
veiegenskaper, har gjennom alle år gjort at VFR
er blitt et begrep innen
sport-touring. Sykkelen er svært ofte referert til som "Verdens Beste
Motorsykkel" selv om den
egentlig ikke er best på noe. Men hvilken annen MC kan
du kjøre på skikkelig touring, laste av oppakning for deretter fleske
inspirert
rundt på bane? Kanskje så ta deg en liten svingom innom en eller annen
"raggestripe" for fjortisunderholning
(bakhjulskjøring og spinning) og deretter
slenge på oppakningen for å kjøre hjem?
Mange sykler kan dette, men kanskje
ingen med de samme overbevisende egenskapene som en VFR.
Sykkelen kan brukes til
alt, og alt den brukes til, det gjør den med den største grad av
selvfølgelighet.
I sine første år ble VFR til og med brukt med hell i racing.
Det endret seg med introduksjonen av VFR 750 R (RC 30) i 1988.
|
|

|

|
|
Originalen ! VFR 750 F fra
1986 ! |
VFR 750 F, 1988 modell. |
Den jeg var stolt eier av, hadde påmontert
et kjekt 4 til 2 til 1 Yoshimura effektanlegg som helt klart hevet lyden ganske
betraktelig.
Det er nemlig en smule sær lyd av Honda's 90-graders
V4-motorer på grunn av tenningsrekkefølgen, noe som gir en buldrende,
karakteristisk lyd. Når denne lyden får utfolde seg fritt opp mot rødmerkinga på
11500 rpm, da er ingen uberørt!
Originalt har sykkelen et kjedelig, alt for
dempet 4 til 2 eksosanlegg med utblås på begge sider av sykkelen.
Hør lyden av en VFR 750 med effektanlegg HER
Her er noen data om 1. generasjons VFR (RC
24): Les
mer på : http://www.vfr.dk/Encyklop/Encyklop.asp
| Motor: |
90-graders vannavkjølt V4 med 16
ventiler på 748 ccm med tannhjulsdrevne
doble overliggende kammer (gear
driven cams) |
| Effekt oppgitt: |
105 hk |
| Boring/Slag: |
70mm x 48.6mm |
| Kompresjon: |
11.0:1 |
| Forgassere: |
4 stk Keihin 34 mm |
| Tenning: |
Elektronisk |
| Gear: |
6 |
| Kraftoverføring: |
Kjede og drev |
| Bremser foran: |
Doble, ventilerte skiver med
2-stempels bremsekalipre |
| Bremser bak: |
Enkel, ventilert skive med
2-stempels bremsekaliper |
| Fjæring foran: |
Konvensjonell gaffel, 37 mm med
justerbar antidive. |
| Fjæring bak: |
Enkel støtdemper (Pro-Link),
justerbar |
| Oppgitt tørrvekt: |
199 kg |
| Dekkdimensjoner: |
Foran:
110/90-16 Bak:
130/90-18 |
| Tankvolum: |
21 liter. Gir god aksjonsradius
ettersom jeg målte forbruket til lave 0,47 på
mila. |
De første to årene (86-87) ble VFR'en
levert med moteriktiktig 18"-hjul bak og 16"-hjul foran, noe som ga seg utslag i
kvikke styre-egenskaper,
men ustabilitet i høy fart. Selv synes jeg den var
fjellstø også i toppfart (Egen personlig rekord er mellom 245 og 250 på
speedometret).
Blinklysene stakk ut av kåpa på egne fleksible holdere og kåpa
var i 3 deler.
De to siste årene ble den levert med 17"-hjul både foran og bak,
samt integrerte blinklys i kåpa. Så vidt jeg vet, var kåpa nå i 4 deler.
Det ble
også endret noe på tenningssystemet.
Modellen fra 1990 - 1993 (RC
36)
En helt ny sykkel lanseres med ny
ramme og kosmetikk, samt at den arver en simplere utgave av den enkle
svingarmen som kom på racingversjonen VFR 750 R
(RC 30) i -88.
Eksosanlegget er nå tidsriktig 4 til 1 med utblås på høyre side. Det er
til og med leddet med et glidelager i grafitt for
å vende det utover ved
dekkskift! Drivlinjen er ellers den samme som for 1. generasjons VFR, men
motoren oppgis nå til å være 100 hk.
Dermed slapp sykkelen til på markeder
med effektbegrensing uten tekniske inngrep.
Sykkelen har nå fått 2
moteriktige lykter i front av kåpa samt at vekten nå har gått opp en hel
del. Er det så lurt med den enkle svingarmen? Det ser selvsagt tøft ut med
drev og bremseskive på den ene siden av bakhjulet og bare fire hjulmutre
på den andre siden, men det veier jo litt...
Les
mer på : http://www.vfr.dk/Encyklop/Encyklop.asp |

|
Modellen fra 1994 - 1997 (også denne RC
36)
Igjen en helt ny sykkel ser dagens
lys fra Honda-fabrikken.
Prinsippet er det samme som det alltid har vært,
med den momentsterke V-firer'n kjekt plassert i en stabil
alu-ramme i
firkantprofiler.
Denne modellen fortsetter med enkel svingarm bak og har
som forgjengeren et leddet eksosanlegg med samme type
glidelager i
grafitt. Motoren er i grove trekk den samme som før
og også nå oppgis den
til å være 100 hk.
Vekten går noe ned fra forrige modell, men den har et
stykke
igjen til den klarer å gå under den magiske 200 kg-grensen.
Som
vanlig får den nye modellen strålende kritikker fra en samlet MC-presse og
den befester sin posisjon nok en gang som et
av de klareste valgene for
sport-tourere verden over.
Ytelsesmessig lå den litt bak sine mer
racingpregete klassekonkurrenter (GSX R, YZF R, ZXR) og ble følgelig noe
bak på ren banekjøring, men landeveien er og blir domenet til VFR.
Les
mer på : http://www.vfr.dk/Encyklop/Encyklop.asp |
 |
VFR 800 FI, modellen fra 1998-2001
(RC46)
Nok en gang lanseres en ny VFR og
denne er modellen som ble solgt
fram til 2001.
Ny ramme og kosmetikk samt
store tekniske endringer kjennetegner
denne modellen fra sine eldre
søsken.
Motoren vokser til 781 ccm og den kalles følgelig for VFR 800.
Den
får også injection, radiatorer på siden av motoren (etter modell fra VTR
1000 Firestorm) og Honda's DUAL CBS dobbeltvirkende bremser
(bremser både
foran og bak uansett hvilken bremse du bruker).
Kamdrevsystemet flyttes ut
til siden av motoren etter modell fra raceren
RC 45 for å få en smalere
motor. Dette er også den eneste VFR etter
1. generasjonen som er over 100
hk, nærmere bestemt 110.
Ikke verdens mest skremmende effekt, men alle oss
som
kjenner karakteristikken til "V-fours by Honda", skjønner da også at
dette i høy grad er tilstrekkelig for høytidsstunder på veien.
Som vanlig
vanker det fine kritikker fra MC-pressen.
Les
mer på : http://www.vfr.dk/Encyklop/Encyklop.asp |
 |
VFR 800 FI/A VTEC 2002 og
nyere ( Redigert info. 2005 )
Honda har i årenes løp pusset og
oppgradert VFR 800
til referansemodellen for sportstourere.
Den unike V4 motoren gir en jevn tilgang av krefter over hele
registeret.
Det geniale VTEC systemet kombinerer det beste fra både
to- og fireventilerte motorer og gir fantastisk ytelse i alle
situasjoner.
Et fint avstemt alu-chassis og kombibremser sørger for maksimal
kontroll på landeveien.
Utstyrt med matchende kofferter blir den en svært kapabel tourer.
Den avanserte teknologien har Honda pakket inn i et særdeles
oppsiktsvekkende design.
2002
Honda VFR800 full test ** 2002
Honda VFR 800 FI Interceptor Stuff
Les
mer på : http://www.vfr.dk/Encyklop/Encyklop.asp
|

|
Racing med Honda V4
Jeg har allerede nevnt både RC 30 og RC
45. Det er da selvsagt på sin plass å ta opp noe mer om disse legendariske
racingsyklene.
I 1988 startet nemlig en racingklasse som ble kalt Superbike
(SBK). Denne klassen åpnet opp for homologiserte 4-takts sykler
med 4-sylindret
motor på maks 750 ccm, 3-sylindret motor på maks 900 ccm eller twin på maks 1000
ccm.
Reglene som er stort sett de samme i dag, gjorde det umulig for
fabrikantene å endre rammer og utseende på sykkelen.
Poenget med klassen, er
nemlig at du skal kunne kjøpe sykkelen hos forhandler, selv om de som brukes
innen racing er
adskillig "friserte" utgaver. Til å begynne med var det
forskjellige vektbegrensinger hvor 4-sylindrete sykler slet med
30 kilo mer vekt
en twin-sykler. Dette ble endret så vidt jeg husker i 1994,
da vekt måtte være i
overkant av 160 kg uansett motorkonstruksjon.
Oppstart av denne klassen gjorde at Honda
i 1988 lanserte en racingversjon av VFR som ble kalt VFR 750 R,
eller med
den mer kjente fabrikkbetegnelsen RC 30. Sykkelen tok utgangspunkt i
endurance-raceren som ble kalt RVF.
RC 30 har med årene blitt legendarisk og
dersom du er så heldig å eie en, da er du sikkert klar over at dette er både en
klassiker og et samleobjekt. Tida gikk etterhvert fra denne sykkelen og Honda så
dermed sitt snitt til å lansere en etterfølger
som skulle gjeninnta tronen som
ubestridt konge i SBK.
Også nå ble endurance-raceren RVF brukt som mal. Sykkelen
ble noe enklere enn sitt forbilde, men den beholdt navnet,
nemlig Honda RVF 750.
Dette er kanskje den dyreste og mest forfinede race-replikaen som har sett
dagens lys fra noen
MC-fabrikant i moderne tid. Det har vært liknende prosjekter
fra flere fabrikanter som f. eks Yamaha FZR 750 R (OW-01)
og YZF R7, Bimota SB 8
K og nå til slutt Ducati 996/998 R. Sykkelen var ekstremt dyr og uten noe som
helst modifisering
fikk den heller ikke særlig gode kritikker fra MC-pressen.
Kritikken var i all hovedsak rettet mot kjøreegenskapene,
noe sykkelen også slet
med i sine første år på banen. 1999 var siste året denne sykkelen ble brukt i
SBK på grunn av
at den nå hadde vært med i 5 år og ikke ble produsert
mer.
Dermed overtok RC 51 eller VTR 1000 SP-1
som den offisielt heter. Dette ble også slutten på Hondas suksessrike historie
med 90 graders V4 i racing siden denne nye sykkelen er en 90 graders V-twin på
1000 ccm.
Utrolig nok ble denne sykkelen kjørt av Colin Edwards til
verdensmestertittelen allerede i sin første sesong,
noe som er ganske
imponerende. En annen side av saken er selvsagt at Yamaha kanskje burde hatt
tittelen,
men på grunn av Noriuki Haga's omstridte efidrin-verdier ble utfallet
som det ble.
Honda VFR 750 R eller RC
30
Enkeltsvingen (Først utviklet av
ELF enduranceteam) ser sitt lys
på en serieprodusert motorsykkel.
Så vidt
jeg vet var RC 30 aller først med denne.
Sykkelen var forholdsvis dyr men
den ble produsert i ganske stort antall.
Motorkonstruksjonen var en
lekkerbisken med råder av titan samt en
rekke lekre detaljer. Vekten var
på den tid lave 185 kg.
Standard ga sykkelen 112 hk ved 11000 rpm, men et
trimkit fra HRC
åpnet opp for godt over 130 hk. Hva sykkelen hadde av
ytelse da den
ble "pensjonert" fra racingen kan man bare gjette.
Det er
ikke utenkelig at effekten var nærmere 150 hk i de beste teamene.
Sykkelen
mye brukt av privatteam i glanstiden helt til langt ut på 90-tallet
og den
hadde rekorder på både Isle of Man og gamle, klassiske Nurburgring
i lange
tider. En rekke kjente sjåfører har kusket RC 30 tidlig i sine karrierer,
f. eks Carl Fogarty med seier på Isle Of Man TT før han fikk klippekort
på
VM-titler i SBK.
Les
mer på : http://www.vfr.dk/Encyklop/Encyklop.asp |

|
Honda RVF 750 eller RC
45
Kun konstruert og produsert med
tanke på SBK/Endurance racing.
Denne ble produsert og homologisert kun i
det nødvendige antall for å
kunne stille i SBK. Standard motor hadde en
effekt på 120 hk.
Til å begynne med hadde Honda problemer med å hente
ut tilstrekkelig
effekt av motoren. Svingarmen bak var en videreutvikling
fra den på RC 30.
Flere trimkit fra HRC var tilgjengelige.
Sykkelen hadde
store chassisproblemer i begynnelsen av karrieren,
men mye ble rettet på
da Carl Fogarty kjørte den i -96.
Sykkelen tok sin eneste VM-tittel i -97 med John Kocinski.
I 1998 ble enkelsvingarmen byttet ut med en
konvensjonell svingarm.
Den hadde uten tvil den høyeste toppfarten av alle
syklene i SBK-sirkuset
i 98-99, noe som tydelig kunne sees på spektakulære
helikopterbilder
fra Hockenheim. Motoren var da anslått til å være en bra
bit over 180 hk, enkelte påsto også over 190 hk.
Både fabrikk- og
privatteam benyttet den i racing.
Alan
Cathcart hadde en prøvekjøring av Colin Edwards' sykkel etter
sesongen
-99, og kritikken var ikke til å ta feil av.
Han regner denne sykkelen som
det mest finslepne som noensinne
har vært brukt i 4-taktsracing. Det sier
ikke så lite om en sykkel som
startet sine dager med å være et
"problembarn" for Honda!
Les
mer på : http://www.vfr.dk/Encyklop/Encyklop.asp |

Siste års racingversjon fra det
offisielle Castrol Honda-teamet. Denne sykkelen ble kusket av Colin
Edwards til 2. plass i SBK-mesterskapet i 1999. Legg merke til at denne
versjonen har konvensjonell baksving og en potte på hver side mot
tidligere enkeltsving og begge pottene på venstre side. På den
homologiserte gateversjonen var det et 4 til 1 eksosanlegg som kom ut på
venstre side. |
Den mest utrolige V4 som noensinne er
konstruert, nemlig Honda NR 750!
Jepp, dette er tidenes dyreste og
mest sofistikerte motorsykkel!
Den ble laget og solgt i 1992 bare for å
vise verden det ypperste
innen tekniske løsninger. Som vanlig hadde
sykkelen enkeltsving bak.
Motoren er et kapittel for seg. Det er en V4 i
beste Honda-manèr,
men her er stemplene ovale! Dette ga mulighet for å ha
hele 8 ventiler
og to plugger pr. sylinder. Dermed fungerer motoren mer
som en V8
enn en V4. Ytelsen er 139 hk ved 14000 rpm.
Utstrakt bruk av
karbonfiber og andre sofistikerte materialer
klarte derimot ikke å hindre
vekta fra å havne på hele 223 kg.
Sykkelen hadde en del hastighetsrekorder
i en slanket og trimmet versjon.
I overkant av 200 sykler er produsert, og
jeg regner med at de
eksemplarene som finnes, stort sett står i garasje
eller i glassmonter
og støver ned. De fleste eksemplarene ble nemlig solgt
til samlere
med tilstrekkelig feit bankkonto.
Legg forøvrig merke til
eksosanlegget som ender ut i fastbacken.
Lurer på hvor Ducati hadde sett
dette da de lanserte 916 i 1994?
Lekkert er det ihvertfall! |

Dette er altså designsykkelen
Honda NR 750 som med sin nette prislapp på ca. 700000 (!) kr i 1992, uten
tvil er den dyreste serieproduserte gatemotorsykkelen som har vært solgt
noensinne. |
Framtiden (
Skrevet 2001 )
Selv om Honda's V4-motorer fortsatt lever
i chassiene på VFR 800 og i touringmaskinen Honda STX 1300 Pan European, så ble
altså RC 45
den siste Hondaen med denne motorkonstruksjonen innen 4-takts
racing. Ettersom GP-racing fra 2002 også åpner for 4-taktere på opptil 990 ccm,
er det ikke umulig at vi kan få se denne konstruksjonen igjen på racebaner
verden over. Foreløpig har Honda annonsert at de kommer til å satse på
en noe
uvanlig konstruksjon, nemlig en V5 der bakerste sylinderrad med to sylindre har
høyere slagvolum pr. sylinder enn den fremste raden
med tre sylindre. Motoren
vil ha injection og ytelse/slagvolum kan man bare spekulere i.
Det er sagt at
motoren kommer til å være mindre enn de lovlige 990 ccm. Også Yamaha kommer til
å stille med en firetaktsmotor til 2002.
Yamaha satser derimot på rekkefirer,
mens Suzuki vil lansere en V4-maskin i 2003 (muligens 2002). Andre leverandører
som Aprilia,
Ducati, Kawasaki og faktisk BMW har også annonsert at de kommer til
å stille med maskiner etter at åpningen for 4-takt innføres.
Andre interessante
prosjekter er Drysdale med V8 og malaysiske Petronas som sammen med Sauber (F1)
har utviklet en motor.
Dette skal visstnok være et ekstremt dyrt prosjekt med
påfølgende lite oppmerksomhet fra interessenter.
Til min og andre
MC-entusiasters store glede kommer 2002 til å bli et svært spennende år!
Det er
bare å "tune" inn Eurosport og gjøre seg klar for enda mer heftig
motorsykkelsport! I
Superbike-klassen er det ganske klart at V-twins er veien å
gå. Særlig viser resultatene fra 2001-sesongen dette etter at Yamaha
trakk sin
offisielle støtte fra klassen. Det eneste som kan gjøre at de 4-sylindrete
maskinene blir mer konkurransedyktige,
er innføringen av de nye
vektbegrensingene som kommer fra 2002.
2002 Honda RC 211 V
GP-racingmaskin
|

|

|
|
Slik ser den nye GP-raceren ut med
Mick Doohan bak styret. Legg merke til eksosanlegget under setet og ved
baksvingen. Det maksimale lydnivået 4-takts GP-racere får ha, er 115
dB! Det blir musikk i ørene til oss stakkars racingslaver! Sånt høres
godt! |
Og slik kommer motoren til å se
ut. Legg merke til den spesielle konstruksjonen hvor fremste sylinderrekke
består av tre sylindre, mens bakerste består av
to |
Sykkelen har allerede blitt endret en god
del etter at den først ble vist for publikum. Det meste er ikke synlig for de
fleste ved første blikk,
men for en som er dødelig interessert i MC-racing går
intet forandret upåaktet hen. Her er et lekkert bilde hvor den nye firtakteren
står
plassert sammen med monstret fra i fjor, nemlig totakteren Valentino Rossi
vant VM-tittelen med. Det er særlig plassering av eksosanlegg
som vises ved
første blikk. Ellers er sittehøyden endret og kjøreposisjonen er blitt noe mer
romslig. Valentino klaget på at det var vanskelig
å se instrumentene med hjelmen
klistret på tanken.


| Jon's
VFR400 Side | Honda
VFR.org | RC
30 | RC
45 | Litt
Banekjøring | VFR.dk
|
|