Arvtageren til legendariske CB1100R,
og Hondas første VF-R modell for gatebruk.
Tekniske løsninger som girdrevne kamaksler,
endurance - gaffel og kåpe i glassfiber var med
på å dra prisen opp.
En gigant av en sportssykkel med sine 238 kg tørrvekt og 122 HK. VF1000R var aldri
ment for massene. Med en pris på 112.000
kr i -84 (ca 330' i 2022-verdi) ble
den mer sett på som en sofistikert,
spesialisert GT-maskin. Den gang så nært man
kunne komme en
FWS-maskin.
Men i virkeligheten
var dette i overkant en stor og tung mc
med sportslig "R"-preg, for å
kjøre aktivt på svingete vei eller i bykjøring. Så
klart det gikk, men man måtte jobbe mer.
Men R'en passer da godt til rask turkjøring
på fine veier, uten krav til så mye
bagasje. Helt klart en modell som blir
lagt merke til, også i dag.
Velholdte eksemplarer er i dag ettertraktede samlerobjekter.
Kellox AS - importøren i Norge, tok inn
23 stk 1984 modeller som ble solgt ut i
1984-85-86, og 10 stk 1986 modeller i
den blå/hvite Rothmans lakkeringen.
I utgangen av 2022 har det vært registrert totalt 72 stk VF1000R i Norge, nye og bruktimporterte.
Modellen ble solgt i Usa fra 1985.
Det er en del ulike detaljer på Usa kontra
Europa-modeller. En annen og slankere
bensintank er et kjennetegn på Usa-modellen.
De siste VF1000R forlot samlebåndet i 1986. En ny generasjon V4-maskiner kom på markedet, først suksessmodellen VFR750F i 1986, og senere den kompromissløse VFR750R / RC30 som ble vist for første gang på Tokyo Motor Show i 1987.
VF1000R fikk en del endringer i perioden
den ble produsert, også motorteknisk.
Peter Lindén og Peter Sköld var fabrikksførere for Honda i Sverige på den tiden, også sponset av det svenske luftforsvaret. Lindén kjørte på Isle of Man i -84 med sin VF1000R, og nede i denne
omtalen kan du laste ned en pdf fra svenske
Bike. Der kan du lese om "The Swedish
Deathpilot", som han fikk som kallenavn etter
IOM.
Resultatene i svenske
superbike endret seg imidlertid svært raskt
fra 1984 til 1985. Fra å være en ener i
1984 med VF1000R, ble det i 1985
totaldominans av GSX-R750. Kawasaki
GPZ900R var også bedre på banen. At de to jagerflypilotene på sine VF1000R fortsatt klarte å hevde seg blant de ti beste, måtte nok krediteres pilotene alene. For enkelt var det nok ikke å henge med i feltet med en sykkel som hadde 75 kg mer å dra på enn de
lette Suzuki GSX-R syklene.
